EN, TO..

Tre, fir
Å, Karius!
Der er en pike..
Legg ann!
Hun har med
seg en mann, jo!
Skyt han..
- Militær Karius I Bakrus


En ny dag truer på skolen. Meget lite givende nok en gang. I tillegg til dette nederlaget er jeg fortsatt sjuk. Forkjøla som bare det, med en dæsj av feber og kvalme. Høsten er rett og slett fantastisk, hva? .. Eller ikke.. Klassen vel stort sett som ifjor, meget spesiell, men sånn er det vel med de fleste klasser? Det er som i en dårlig film: Du har alle forskjellige slags grupper. De stille, de som prater usannsynlig høyt, de som driter i alt, de som prøver uten å være nerder, og de som i grunn ikke kan settes i en speiell gruppe. Men de sier fælt, og når jeg først hører dem er det sjeldent de prater om noe positivt, ihvertfall ikke jentene. Stort sett "Den personen lå med den, og nå er jeg pissed" eller "Hu er så jævla bitch ass!".

Jeg har sagt at jeg skal gi de en sjanse, og har planer om det. Forventer ikke å bli bestevenner, men å ha en samtale med de iblandt skader ikke.. Med mindre de blir som noen fra klassen ifjor! At de blir pissed fordi jeg ikke forguder deres nærvær, det er rett og slett patetisk. En kan jo ikke forvente at alle i hele verden skal like en og ville gjøre alt for å tilbringe tid med en.
Skoleåret 2009/2010 fikk jeg en del hat-kommentarer av mennesker i klassen som ikke tålte trynet mitt, men aldri engang hadde snakket med meg. Dette fordi jeg ikke syns de ga et bra førsteinntrykk, noe jeg skrev på bloggen. Vitsen med å freake helt ut og sende stygge kommentarer istedetfor å si "Hei" og kanskje prøve å bli kjent med personen, er det virkelig det beste alternativet? Syns ikke jeg ihvertfall.

Å bli kjent med noen nå til dags er veldig anstrengende. Enklere var det da vi var små og så en random person på gaten og spurte om vi skulle leke sammen, dermed hadde man en ny venn. Nå er det ikke sånn. Man må tydeligvis anstrenge seg nå, virkelig gå inn for å passe inn i en gjeng. Gjør man ikke som enkelte normer innenfor gruppen er, får man ikke være med. Fler regler enn forsvaret, og det sier litt.

Vi har nok noen grupper i klassen også, men vet ikke hvilke de er. De som sitter litt på siden av meg har vel en liten slags gruppe, og koselige virker de! Men som mange andre er de litt høylytte til tider. Minner meg nesten litt om Karen fra ifjor..
Syns nesten at klassen har flertall av gutter, men det er ca like mange av hvert kjønn der. Kanskje fordi stort sett alle gutta sitter på en side av klasserommet og jentene en annen?
Kanskje det er noe med folk fra rundt Sørumsand? Menneskene der er jo ganske så spesielle, bare se på tvillingene! Men man er nesten tvunget til å digge de rare dyra, de har så mye rart på lager..

Det har skjedd fælt lite i det siste, mesteparten av tiden har jeg ligget hjemme og sett på alle de tragiske tv-programmene som er på formiddagen. Eneste som er artig er faktisk I gode og onde dager. Det i seg selv sier sitt.. Hatt besøk av den herlige kjæresten min, som tar vare på meg og gjør så jeg smiler en del. Men har dratt den syke ræva mi ut av leiligheten et par ganger. Måtte jo på jobb for å trene disse små drillerne våre. Sist trening skjedde det ikke stort, for da prøvde vi først å bli kjent med hverandre. Jeg kjente ingen av de Anette hadde ifjor, og Anette måtte bli kjent med gruppa Laila og jeg hadde ifjor. Det er ikke lett med alle navnene, to av jentene på gruppa "mi" er ganske like, så jeg sliter litt med hvem som er hvem selv..