YOU'RE ALL..

I ever wanted
You're all
I ever needed
- N*sync


Akkurat nå befinner jeg meg i klasserommet og har norsk. Det er så sinnsykt kjedelig, nesten så jeg tror jeg dør.. Det mest tragiske av alt er det faktum at jeg må skrive en novelle-analyse, men jeg får ikke lov til å gjøre det ordentlig, jeg må skrive stikkord. Stikkord er rett og slett ikke min ting, det fungerer bare i sosiologi for meg. Jeg har en trang til å få tekstene mine til å gi mening med en ordentlig oppbygging og en ordentlig hoveddel i tillegg til en bra og oppsummerende slutt. Man kan ikke skrive en novelle-analyse om en jente som forelsker seg i en homofil gutt ved hjelp av stikkord, ihvertfall ikke uten å høres ut som en homofob. Det går bare ikke..!

Sitter forsåvidt nest bakerst i klasserommet med Ida, Silje, Robert, Helene, Kim, Glenn og Marius. Weee.. Skal til rådgiveren nå om 70 minutter for å snakke litt. Er usikker på hva jeg skal si, om jeg vil bytte skole eller ikke. Må innrømme at det er litt digg å stå opp en time seinere enn ifjor, men jeg får jo lov å sove hos Daniel noen ganger i uka om jeg begynner på Sørumsand, så det er jo egentlig ikke noen ulempe.. Med mindre det blir slutt, da er det mulig jeg står der med sjegget i postkassa og lykkelig som har Odd som naturfaglærer, istedetfor den distrè, surrete mannen vi har nå. Naturfag er virkelig ikke noe moro med han som lærer, mens om jeg hadde hatt Odd, hadde jeg ikke villet ha noe annet enn naturfag. Men nå er det jo ikke sånn... Ihvertfall ikke ennå.

Treninga igår var ganske så artig i grunn. Begynte med å vente på alle andre som måtte løpe, for så at Anette skulle ha oppvarming, hvor det endte med lenkesisten og stafett hun hadde lært på Instruktør-kurs. 3-step-turn var ikke lett bortover hele gulvet. Anette roper så klart bak meg "Følg den svarte streken", men det gikk ikke så veldig bra for meg. Da hun selv skulle gjøre det derimot, gikk hun helt over i banen til det andre laget. Fy fader og Beate lo..!

Vi fikk forresten brownies av Beate i pausen igår, hjerteformet, så klart. Det var koselig.. Pompoms-programmet begynner å bli bra, med det store unntak av at alle begynner å le hele tiden og at Anette og jeg, som står først, ikke helt husker hva som kommer etter hverandre. Man kan vel si at det går litt i surr noen ganger.. Sangen er så fengende at Catrine, Anette og jeg går å synger på den lenge etter treninga.. Fiske-style! Minner litt om Bird is the word, men ikke helt. Den er vel mer en mumitrollet-techno-remix med all "Babababa-mmmamamamama".