YOU LEAVE..

Me breathless
You're everything
good in my life
You leave me breathless
I still can't believe
that you're mine
- Shane Ward


Etter mutiple klager fra min kjære bror som går ut på "nei, nå syns jeg det er lenge siden du har blogga", så får jeg vel gjøre det igjen da. Han er jo min eneste ivrige leser, så hvorfor ikke? Det har jo tross alt vært veldig travelt i det siste, så ikke så rart at jeg har hatt knapt med tid til dette. Ikke hatt internett på skolen på grunn av at 3.klasse har hatt så mye eksamner, og ikke vært hjemme-hjemme etter skolen sååå..

Så hva har jeg gjort i det siste? Jo, litt av hvert, men i korte trekk så har jeg farta rundt overalt. Vært i bursdag hos Malin, grillfest i Fetsund, trening, trening, trening og trening.. Og innimellom treninga har det vært skole, årsprøven fra helvete (som jeg fikk en 5er på), og generelt vært mye hos Daniel. Nesten så mye at jeg kan få levert posten min dit, snart. Om man ser bort ifra stresset, har jeg hatt det kjempebra!

Mange stiller seg dette spørsmålet, og det kommer så klart ann på individet hva svaret blir, men hva er toppen av lykke? For min del opplevde jeg det relativt nærme for noen timer siden. Er sjuk idag med feber og tull, men om du ser bort ifra det så var det veldig nærme. Har jo hatt leiligheten for meg selv siden Brutter'n har vært på jobb, så jeg tappet meg et varmt bad, fant fram stereoanlegget/cd-spillern + fjernkontrollen, tente noen stearinlys og tok meg et velfortjent bad. Ikke noe annet jeg har vært borte i har vært så avslappende og herlig som det badet! Lå der og kava i en time, nesten to, før jeg måtte få på meg noe klær og gjøre meg klar til at mamma skulle hente meg.

Dro med hu i butikken, og deretter på kjøreskolen for å ha kjøretime. Hvem kommer inn døra når jeg sitter der og venter? Jo, Raymond! .. Han hadde vært på bykjøring, samme som hu som gjorde at kjøretimen min ble forsinka. Det er den bestevenninna lixom, er så treig at jeg får 15 minutter for lite av kjøretimen. Jaja, så fikk jeg se både Raymond og Silje på samma dag. Selve kjøretimen snakker vi ikke om, for den gikk ikke så bra.. Nå kan du jo bare gjette deg til hva som skjer.. Hvem trur du står å prater med Raymond da jeg kommer tilbake fra kjøretimen min? Jo, så klart; Rasshølet! Som om jeg ikke har nok å tenke på for tida, så skal jo han ødelegge livet mitt enda mer enn han har, bare ved å eksistere slik at jeg ser han innimellom. Takk gud for at Silje sto inne på kjøreskolen og avtalte nye kjøretimer med resepsjonisten, ellers hadde det nok smelt! Kan jo ikke slå noen med Silje i nærheten, men om hu ikke hadde vært der hadde nok Raymond bare begynt å le ellerno. Det er så typisk han såå..